Da forskerne oppdaget at det fantes veldig få tiltak for unge som opplever nettmobbing, ønsket de å bidra. Men for å vite hvordan, måtte forskerne gå til ungdommene selv.

I 2015 kom det en ny utredning om mobbing blant barn og unge («NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø»). Den viste blant annet at det var få tiltak rettet mot barn og unge som hadde opplevd nettmobbing eller negative hendelser på nett. Dette ønsket forskerne ved RKBU Nord å gjøre noe med og gikk i gang med et prosjekt, kalt UngRisk. I prosjektet bestemte de seg for å lage et tilbud rettet mot barn og unge som hadde opplevd negative hendelser på nett. De startet med å samle  en gruppe ungdommer for å få forslag til hva som kunne være nyttig og hvordan de kunne hjelpe. De samlet også ansatte fra barn og undertjenestene for å få innspill til hvilke behov de så via sine tjenester. Valget falt på en mobilapplikasjon, NettOpp – en app som kan hjelpe barn og unge å håndtere negative hendelser på nett.

– Innholdet i appen ble laget sammen med ungdom og ansatte i tjenester for barn og unge. Ansatte fra lavterskeltjenester som Utekontakten, sosiallærere, helsesykepleiere fra skoler og helsestasjon for ungdom, psykologer fra BUP og kommunens lavterskelteam, og ikke minst mobbeombudet bidro inn til utviklingen av innholdet til NettOpp. Rundt 30 ansatte som jobber med barn og unge kom med innspill til hvilke behov de ser ute i sine tjenester, sier førsteamanuensis Henriette Kyrrestad som er prosjektleder.

Se Henriette fortelle litt om bakgrunnen for NettOpp.

Fra ide til ferdig produkt

Mange ungdommer har høy terskel for å kalle noe for nettmobbing. I appen ønsket forskerne å gi ungdom mestringsstrategier, teknikker, tips og triks for å styrke selvfølelsen og ikke minst redusere nettmobbing. For å legge best mulig til rette for at appen skulle tas i bruk var de nødt til å spørre ungdommene selv. Og de inviterte til workshop.   

– Ungdommene har vært med helt fra ideen til appen var ferdig og evaluert. Det var ungdommene selv foreslo navnet NettOpp, noe vi synes var veldig bra. De kom også med innspill til hvordan appen skulle se ut, hvilke funksjoner den burde ha, hvilke farger vi kunne bruke og ordlyden vi har brukt, altså terminologien i tekstinnholdet, sier Kyrrestad.

Firmaet Bouvet har vært hyret inn. De har utviklet appen og stått for den tekniske jobben, mens ungdom, forskere og ansatte i tjenester jobbet med innholdet.

Se Henriette fortelle om Nettopp:

Generell app på samme oppskrift

Etter at NettOpp var lansert så de behovet for å tilby en mer generell app om psykisk helse som kunne være til nytte for alle barn og unge. Prosjektgruppa fikk støtte fra Stiftelsen Dam gjennom Rådet psykisk helse og gikk i gang med å planlegge appen Opp – en app for bedre psykisk helse og trivsel. Da tok de i bruk den samme oppskrifta som de brukte i etableringen av NettOpp og inviterte både ungdom, forskere og tjenester til å bidra inn i egne referansegrupper. 

Se Henriette Kyrrestad si mer om hvordan Opp ble til:

– Opp er en psykisk helsefremmende app for barn og unge, som skal være med å gjøre dem litt tryggere og litt mer robust ved at man prøver å styrke psykiske helse og trivsel. Appen er teoretisk inndelt i to ulike moduler der den ene er en psykoedukasjonsmodul som inneholder informasjon om hva psykisk helse er, hvorfor god psykisk helse er viktig, hva følelser er og hvordan kan følelser påvirke oss. Så kan de lære litt om hvordan de f.eks. kan håndtere det her og når de bør søke hjelp. Hva bør faktisk skje når de har bedt om hjelp?Det er ikke alltid sånn at de sier fra til en ansvarlig voksen, at det faktisk endrer noe, sier Kyrrestad. Den andre modulen er en ressursmodul, som viser konkrete øvelser som puste- og avspenningsøvelser, øvelser for å styre følelser, søvnøvelser og en tankeryddingsøvelse.

Opp beskriver de vanligste følelsene som mange unge kjenner på fra tid til annen, og mange av følelsene normaliseres ved å vise at de ikke er alene om å kjenne på disse følelsene basert på resultater fra Ungdata. Prosjektgruppa bak Opp har bestått av flere psykologer med klinisk erfaring med å jobbe med unge og har i tillegg basert seg på råd som er forskningsbaserte.

–  I ressursmodulen finner man i appen øvelser og ting du kan gjøre for å håndtere følelser. Øvelsen «Tankerydding» er basert på kognitiv atferdsterapi som er en godt dokumentert metode for å håndtere vansker man kan ha. Dette er en forenklet versjon, som ungdom kan gjøre selv. Den handler om å prøve å styre tankesettet og gjøre unge bevisst på hvordan vi tenker faktisk også påvirker hvordan vi føler oss. Øvelsen går ut på  å forsøke å restrukturere litt negative tanker til å være mer nøytrale tanker, og lære ungdommene noen teknikker for dette. I appen er det også øvelser som pusteøvelser og avspenningsøvelser som kan være nyttige å bruke for ungdommer når de er i en stresset situasjon, for eksempel når de skal ha en presentasjon på skolen, sier professor Sabine Kaiser.

Se Sabine Kaiser gi noen eksempler på innholdet i Opp:

Da Opp skulle lanseres ønsket de å lansere den på ungdommers premisser. Dette fikk prosjektet en egen bevilgning til fra Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse.

– Vi arrangerte en workshop med ca tjue ungdommer og ønsket forslag fra de for hvordan lanseringen burde gjøres. Vi tenkte kanskje at vi skulle bruke en influenser eller tilsvarende til å promotere appen i sosiale medier, men ungdommene mente at det aller helst ville det skulle komme fra ungdom som ikke var kjent i utgangspunktet. De mente også at det burde være på TikTok og at kontoen ble driftet av ungdom. Da ble det sånn, sier Kyrrestad.

Lanseringen og promoteringen av Opp foregikk derfor på TikTok og gjennom brukerkontoen @Oppappen som ble driftet av fire ungdomsambassadører. Her har ungdommene kommet med informasjonsvideoer om psykisk helse og forslag til hvordan appen kan brukes.

– Vi har også jobbet for å nå ungdommer, helsesykepleiere og lærere gjennom ulike kanaler, sier Kyrrestad.

Studier

Det er nå gjennomført flere studier på begge appene. Helene Høgsdal er doktorgradsstipendiat og har sett nærmere på hvordan mobilappene kan være med å bidra til bedre psykisk helse hos barn og unge.

– Vi har gjennomført studier på begge appene. Det vi så var at de som hadde tilgang til appen i studieperioden hadde ikke en økning i psykiske helseplager, til forskjell fra kontrollgruppen som hadde hatt en viss økning i psykiske helseplager gjennom samme periode. Det er vanskelig å si helt sikkert hvorfor kontrollgruppene hadde en økning, men vi tror at det kan være fordi at det andre måletidspunktet ble gjort ca. midten av desember, som er en hektisk og stressende periode for veldig mange ungdommer med tanke på eksamener og annet. Hvis det ligger til grunn, er det veldig positivt hvis appen kan bidra til å forhindre en økning av stress og vanskelige følelser hos ungdom.

Når det gjelder bruk av appen, har ikke prosjektgruppa konkrete data på hvor mye ungdom bruker appen. – Vi vet jo fra tidligere at ungdom bruker sånne verktøy. Sånne apper fungerer litt som den luftambulanse-appen. Du har den på telefonen din, du vet at den er der, men du går ikke inn på den hele tiden. Men den dagen du faktisk trenger den, så går du kanskje inn. Bare det å vite at den er der, vite at hvis du lurer på noe, kan du bruke den appen. Det er hjelp i seg selv, sier stipendiat Helene Høgsdal.

Se Helene Høgsdal fortelle mer om studiene:

Veien videre

Nå jobber forskerne med å videreutvikle appene. De har fått litt innspill til hvordan de skal gjøre dette og de er i gang med å innhente innspill til hvordan appene kan videreutvikles. De har også søkt om støtte til å oversette appen til kvensk, nord- og sørsamisk, men dessverre fikk ikke prosjektet bevilget midler fra Norges forskningsråd til dette.

– Vi skal satse på å videreutvikle Opp fremover og har sett på hvordan vi kan inkludere flere ting i den, sånn som for eksempel mer om søvn. Så har vi snakket om å bruke kunstig intelligens og gjøre det mulig å personifisere appen i større grad. Eller få inn elementer med mer gamification, slik at du får en type belønning når du har gjennomført flere øvelser. Vi ønsker også å se på om vi kan ha med tema som går på beredskap tilpasset ungdom, både når det gjelder bekymringer for krig, trusler og klimautfordringer, sier Kyrrestad.

Appene gjøres nå tilgjengelig i Helsenorge sitt Helsebibliotek.

Se Henriette Kyrrestad si litt om planene framover:

Lenke til saker om ungdom:

Les saken om unges erfaringer med å bidra til prosjektet (Nrk)

Les også: Appen Opp kan være nyttig for alle som jobber med ungdom | UiT

God psykisk helse: Kan du gjøre noe for å få det litt bedre? | UiT

Nyhetssak fra firmaet Bouvet

Lenke til prosjektsidene:

uit.no/prosjekt/opp

uit.no/nettopp

Oppsummering

En ki-generert og kvalitetssikret oppsummering (ChatUiT).

• Forskerne ved RKBU Nord utviklet appene NettOpp og Opp for å bidra til å styrke psykisk helse, og hjelpe barn og unge med å håndtere negative hendelser på nett. Prosjektene ble gjennomført i tett samarbeid med ungdom, forskere og fagpersoner.
• NettOpp: Ble utviklet for å gi ungdom mestringsstrategier og redusere nettmobbing.
• Innholdet ble utviklet i samarbeid med ungdom og ansatte i tjenester for barn og unge.
• Appen inneholder tips og råd, teknikker og informasjon for å styrke selvfølelsen og øke hjelpesøkende atferd.
• Opp – en app for bedre psykisk helse og trivsel for unge, ble utviklet basert på samme metode som NettOpp med høy grad av medvirkning fra ungdom og ansatte i tjenestene.
• Begge appene inneholder en psykoedukasjon modul med informasjon og en ressursmodul med øvelser som tankerydding, pusteøvelser og avspenning.
• Målet er å styrke ungdoms psykiske helse og trivsel.
• Lansering og bruk: Ungdom var sentrale i utviklingen og lanseringen, som blant annet skjedde på TikTok.
• Studier viser at appene kan bidra til å forhindre økning i psykiske helseplager, spesielt i stressende perioder.
• Veien videre: Forskerne jobber med å videreutvikle appene, inkludere flere temaer (som søvn og beredskap), og gjøre dem mer universelt utformet.
• Det er ønskelig å oversette appene til kvensk, nord- og sørsamisk, samt å integrere kunstig intelligens og gamification for økt brukervennlighet.
• Appene fungerer som fritt tilgjengelige verktøy for ungdom, og selv om de ikke brukes daglig, gir de trygghet ved å være der når behovet oppstår.