Etiske dilemmaer med brukermedvirkning

– Det at barn og ungdom sin stemme blir hørt i psykiatrien er et gode, men med dette kommer også etiske dilemmaer, sier Rolf Ahlzén.

Skrevet av Mariann S. Karlsen, publisert 14.desember 2022

Rolf Ahlzén er lege og jobber deltid i psykiatrien i Karlstad, Sverige, i tillegg til sin stilling som dosent i medisinsk humaniora ved Karlstads universitet. Ahlzén har gjennom vel 40 år vært engasjert i etiske spørsmål både teoretisk og i praksis. Han mottok i 2017 Svenska Läkaresällskapets pris i medisinsk etikk, Hippokratespriset. Denne filmen med Rolf Ahlzén tar utgangspunkt i utviklingen av det etiske grunnsynet på mennesker i helse- og omsorgstjenester. Han reflekterer over etiske problemstillinger når det gjelder pasient- og brukermedvirkning både i sykehusverdenen, sosialtjenesten og tjenester for barn og unge.

Ahlzén tar opp eksempler på situasjoner som kan være utfordrende og viktigheten av å stille kritiske spørsmål selv i behandlingssituasjoner der medvirkningen framstår som uproblematisk. Hvordan kan fagfolk i tjenestene ta stilling til når, hvor, hvordan, hvor mye og på hvilke måter mennesker være i stand til å fatte beslutninger om sin egen behandling? 

Refleksjonsspørsmål

  1. Hvordan bør man håndtere pasienters rett til å bli hørt hos brukere som ikke ønsker å medvirke på grunn av sin psykiske tilstand eller av kulturelle årsaker, slik Ahlzén nevner?
  2. Hvordan implementeres føringer for brukermedvirkning på ditt arbeidssted? Hvordan fungerer det for ansatte og brukere? Hva bidrar til at dere lykkes?
  3. I hvilke tilfeller har du satt et barn/ungdoms ønske om medbestemmelse til side? Hva var din begrunnelse den gangen og hvordan vurderer du det nå?
  4. På hvilken måte drøftes etiske dilemmaer knyttet til brukermedvirkning og selvbestemmelse vs psykisk sykdom på din arbeidsplass?
  5. Ahlzén omtaler “etiske runder” på sin arbeidsplass i psykiatrien der man drøfter vanskelige situasjoner rundt pasienter og medbestemmelse. Har dere tilsvarende ordninger? Hva gjør du/dere for å utvikle kompetanse og ferdigheter for å håndtere slike dilemmaer?

Hvordan vurderer du om et barn eller en ungdom er tilstrekkelig moden til at deres ønsker kan innfris? Hva bidrar til din vurdering?