I arbeidet med å sikre et godt og trygt samarbeid mellom barn og barnevern, har Oslo kommune laget en egen standard for hvordan barneverntjenester og barneverninstitusjoner skal samarbeide med barn og unge. 

Utgangspunktet for standarden er et oppdrag fra byrådsavdelingen i Oslo kommune og er en del av et satsingsarbeid for samarbeid med barn i barnevernet. Barne- og familieetaten fikk dette oppdraget.  

Spesialkonsulentene Lise Straume Næsje, Silje Terese Sæther og Andreas Kristiansen Fladvad fra Barne- og familieetaten i Oslo kommune forklarer at Oslostandarden er et rammeverk for samarbeid og medvirkning med barn i barnevernet, bestående av syv områder som sikrer barns rett til medvirkning. Den er ment å oppfylle kravene i barnekonvensjonen og barnevernloven § 1-4.

Hvert av områdene skal beskrive hva som er god praksis, med utgangspunkt i regelverk, faglitteratur og, ikke minst, erfaringer fra barn og unge som selv har vært i kontakt med barnevernet. For å sikre et tydelig barneperspektiv ble det opprettet et eget ungdomsråd med ungdom fra Oslo, som alle har erfaringer fra barnevernet. Ungdomsrådet har vært involvert i en samskapingsprosess, gitt innspill til hva standarden bør inneholde og bidratt med kvalitetssikring underveis.

Se Silje Terese Sæther forklare Oslostandarden i denne videoen. (Film: Oslo kommune)

Sammenheng i arbeidet

Det har vært viktig at standarden skal være anvendelig, kan brukes av alle og at den skal sees i sammenheng med andre satsinger lokalt i Oslo kommune og nasjonalt.  

– I Oslo kommune har vi 15 barneverntjenester. De minste tjenestene har 20 ansatte, mens de største har over 100 ansatte. Totalt er det 7-800 er ansatte i barneverntjenesten og det er rundt 1000 ansatte i Oslo kommunes institusjoner. De samarbeider med andre tjenester. En Oslostandard brukes som faglig standard særlig på områder der flere ulike tjenester og nivåer skal jobbe sammen, sier Kristiansen Fladvad.  

Oslostandarden skal brukes av alle barnevernstjenester, institusjoner og barnevernstiltak i Oslo. På den måten vil Oslostandarden bidra til at alle barnevernsaktørene i Oslo får et felles kunnskapsgrunnlag for samarbeid med barn og unge.

– Det er det vi kaller et faglig normerende produkt. Oslostandarden inneholder flere ulike elementer. I tillegg til disse syv områdene som er veldig viktig å jobbe med, har vi også implementeringsverktøy som e-læring, som inneholder ulike typer verktøy for implementering. Det er et lite økosystem egentlig, hvor alle delene henger sammen og hvor tjenestene må samarbeide med hverandre og jobbe internt for å realisere gevinsten i prosjektet, fortsetter Kristiansen Fladvad. 

Kunnskapsbasert praksis

Standarden skulle utvikles i henhold til prinsipp for kunnskapsbasert praksis. Derfor ble det opprettet et eget ungdomsråd bestående av ungdom som mottar barnevernstjenester i dag. De skulle jobbe spesifikt med Oslostandarden. I tillegg har både ansatte og ledere tatt del i innsiktsarbeidet som ligger til grunn.  

– Vi har jobbet med flere ulike perspektiver. Vi har sett på eksisterende kunnskap, opprettet et ungdomsråd, gjort et grundig innsiktsarbeid for å finne ut hva de som jobber i barnevernet mener bør være del av en standard, samt sett på hvordan barnevernet best kan lære seg ny kunnskap. 

Foreldrene er ikke inkludert i denne standarden.  

– Bakgrunnen er at det ble tatt noen valg om hvor omfattende det skal være. Prosjektet retter seg mest mot møtet mellom barn og barnevernet, sier Kristiansen Fladvad. 

Innsiktsarbeid

I innsiktsarbeidet har det i tillegg til å snakke med ungdommene, vært viktig for prosjektgruppen å få snakke med de ansatte og ledere som skal ta dette i bruk, slik at de kunne være fornøyde med hvordan dette skulle implementeres. Det har også vært viktig å få fram at Oslostandarden for samarbeid med barn i barnevernet er noe annet enn en del andre satsinger som pågår.  

– Dette er et prosjekt som skal passe inn i andre prosjekter, for det er mange prosjekter og implementeringer for barnevernsansatte, sier Kristiansen Fladvad.  

Blant tilbakemeldingene de har fått gjennom innsiktsarbeidet, trekker de fram tilbakemeldingene de har fått fra ansatte i institusjon.  

– Det er dessverre noen svakheter knyttet til at institusjonene opplever at standarden er mer tilpasset arbeidet som foregår i barnevernstjenestene. De som satt i ungdomsrådet da Oslostandarden ble utarbeidet hadde i hovedsak erfaring fra barneverntjenesten.

– Vi har derfor hatt en workshop med alle lederne på institusjonene, for å få innspill til hvordan vi kunne gjøre innholdet i Oslostandarden mer relevant for hverdagen på institusjon. Som et resultat har vi har skrevet en oppsummering med tips til hvordan Oslostandarden kan brukes på institusjon og ikke minst en oppsummering av alle faglige rammeverk, lovverk og normerende produkt som handler om medvirkning på institusjoner. Så har vi satt standarden inn i den konteksten, sier Sæther.  

Nettbaserte verktøy

De ansatte finner alt om Oslostandarden på et eget intranett og en faglig ressursside som er felles for de barnevernsansatte. I tillegg er det utviklet konkrete verktøy som bordplakat og andre samtaleverktøy som kan tas i bruk i møte med barnet. Prosjektgruppa har også hatt en presentasjon av Oslostandard for alle barnevernlederne for barnevernstjenestene i forkant av opplæring av nøkkelpersoner som skal jobbe med standarden på sin arbeidsplass. Hver tjeneste har valgt ut sine nøkkelpersoner, minimum to fra hver tjeneste for å begrense sårbarheten. 

– I Område 1 handler det om å sikre at ledelsen tar ansvar for god kvalitet i tjenestens samarbeid med barn og unge. Dette innebærer å sette strukturer i internkontroll, men også strukturer som støtter ansatte, håndtere personalutskiftinger på en god måte, og informere barna om endringer, forklarer Lise Straume Næsje.

Se Lise Straume Næsje fortelle om et av samtaleverktøyene.  (Film: Oslo kommune)

Å ta i bruk standarden

Så hvordan har de jobbet for at denne standarden skal implementeres eller tas i bruk?  

– Utfordringen er at det er høy turnover. Det er mange tjenester i ulik størrelse og mange ansatte i tjenester og institusjoner som skal implementere standarden. Mange jobber i turnus, og i tillegg pågår det flere parallelle satsinger og prosjekter. Dermed er hverdagen allerede hektisk. Dette tok vi med i vurderingen da vi startet planleggingen av implementeringen, sier Kristiansen Fladvad.  

– Da vi startet med prosjektet startet vi også å planlegge implementeringen parallelt. Begge deler er like viktig. Vi brukte metoder inspirert av tjenestedesign i implementeringsdelen av oppdraget. Vi startet bredt med å prøve å forstå suksessfaktorer og hindringer og systemer som kan understøtte implementeringen av kunnskapen. Vi lagde noen konsepter som vi tok tilbake til ansatte og ledere i barneverntjenester og institusjoner. Der hadde vi en referansegruppe som jobbet sammen med oss når vi skulle utvikle konseptene nærmere. I denne fasen gjennomførte vi 17 intervjuer og workshop med ni fagutviklere i barnevernet i Oslo og en del andre møter med samarbeidende tjenester. Så et ganske grundig innsiktarbeid, sier Kristiansen Fladvad.  

Blant annet prøvde de å finne ut hvordan de opplevde å delta på kompetanseutvikling de siste årene, hvordan de enkelt kunne finne rutiner og hvor de finner informasjon. Til ledere stilte de spørsmål om systemer for kompetanseutvikling og hvordan de følger opp krav.  

Se Andreas Kristiansen Fladvad forklare på hvilken måte standarden lar seg overføre til andre kommuner.  

Handlingsplanen

Den engasjerte trioen er fornøyd med å ha fått dette oppdraget. De ser på det som viktig og håper at det skal være mulig for alle bydeler å gjennomføre tiltaket.  

– Det har vært fokus de siste ti-femten årene at man ikke får realisert barns medvirkning i praksis og et stadig økende fokus på at vi er nødt til å få det til. Selv om oppdraget kom fra byrådsavdelingen og ikke var vårt eget initiativ, var vi veldig glade for å få oppgaven slik at vi kan gjennomføre kunnskapsutvikling og kompetanseutvikling som kan bidra til bedre samarbeid og medvirkning for barn i barnevernet. Tanken var at dette skal være et tiltak som alle bydelene kan ta del i og som er mulig for alle å gjennomføre. Vi er glade for at vi har en byrådsavdeling som gir oss en så viktig oppgave, sier Sæther.   

Se Lise Straume Næsje forklare et av verktøyene for å jobbe med standarden, handlingsplanen. (Film: Oslo kommune)

Hva legger dere i begrepene samarbeid og medvirkning?

Hva som ligger i begrepene «samarbeid» og «medvirkning» er viktig å ha klart for seg når man skal  jobbe med dette temaet. Prosjektgruppen forklarer hva de legger i begrepene som er i bruk.

Se Silje Therese Sæther forklare begrepsbruken. (Film: Oslo kommune)

– Slik vi har definert det er samarbeid og medvirkning to forskjellige begreper som beskriver ulike aspekt og de er forankret i ulike paragrafer i barnevernloven. Medvirkning er som et hjul, der barn skal få informasjon som de trenger for å forstå, begripe og håndtere den situasjonen de står i. Det innebærer å forklare hva barnevernet er, hva barnevernet gjør i den aktuelle saken, hvilken informasjon som finnes om familien, og hvilke tiltak som planlegges. Alt dette skal gi trygge rammer, slik at barna både får og forstår viktig informasjon, og samtidig opplever seg trygge nok til å dele tankene sine og komme med innspill underveis. Medvirkningsbestemmelsen inneholder også at barnevernet skal vekte barnets mening opp mot annen informasjon i saken, og kommunisere til barnet hvilke vurderinger barnevernet gjør, og hvorfor. sier Sæther og fortsetter.

– Samarbeid   handler om å etablere en åpen dialog og jobbe sammen med barnet for å oppnå et felles mål knyttet til barnets beste.. Det handler også om å bygge en god relasjon og et klima med gjensidig tillit.  Medvirkningsbegrepet inneholder flere juridiske elementer.  Det handler om å gi barnet mulighet til få den informasjonen de trenger og kunne delta aktivt i beslutningsprosesser som handler om dem. Medvirkningsbegrepet anerkjenner barns rettigheter til å få informasjon, uttrykke meningene sine, bli hørt, føle seg trygg i hele prosessen og at synspunktene blir tatt på alvor. Så kan jo disse begrepene overlappe, men de representerer ulike dimensjoner av samspillet mellom barnevernet og barn og unge. Vi tenker at god praksis vil inkludere at både godt samarbeid og medvirkning for å sikre at det blir en helhetlig tilnærming som ivaretar barnets behov på en god måte. 

De har også spurt ungdommene om hva de mener samarbeid er.  

– De sa at det er jo sånn som på skolen, at man sitter med gruppeoppgaver og samarbeider for å løse oppgaven. Og det er jo veldig tydelig og klart, og sånn skal det være med barnevernet også.  

Oppsummering

En ki-generert og kvalitetssikret oppsummering.

• Formål og utvikling: Oslo kommune har utviklet en egen standard for å sikre godt samarbeid mellom barn og barnevern, som en del av en større satsing på medvirkning i barnevernet. 
• Rammeverk: Standarden fungerer som et rammeverk med syv hovedområder som fokuserer på barns rett til medvirkning, i tråd med barnekonvensjonen og barnevernloven. 
• Hovedområder: De syv områdene inkluderer ledelsesansvar, barns rolle som samarbeidspartnere, tilpasset informasjon, trygg kommunikasjon, tiltak basert på barnets innspill, dokumentasjon av barnets mening, og klagemuligheter. 
• Kunnskapsbasert praksis: Utviklingen av standarden har vært basert på prinsipper for kunnskapsbasert praksis, inkludert innsiktsarbeid og et ungdomsråd bestående av ungdom som mottar barnevernstjenester. 
• Implementering: Implementeringen av standarden inkluderer e-læring og andre verktøy, og det er lagt vekt på å gjøre standarden anvendelig for alle barneverntjenester i Oslo. 
• Utfordringer: Det er utfordringer knyttet til implementering i institusjoner, hvor det er behov for mer tilpasset bruk av standarden. 
• Nettbaserte verktøy: Ansatte har tilgang til standarden via intranett og faglige ressurssider, samt konkrete verktøy som bordplakater og flyers for bruk i møter med barn. 
• Samarbeid og medvirkning: Begrepene «samarbeid» og «medvirkning» er definert som ulike aspekter av samspillet mellom barnevernet og barn, med fokus på å gi barn informasjon og mulighet til å delta aktivt i beslutningsprosesser. 
• Tilbakemeldinger: Tilbakemeldinger fra ansatte i institusjoner har vært viktige for å tilpasse standarden, og det er gjennomført workshops for å forbedre implementeringen. 
• Fremtidige mål: Målet er å realisere barns medvirkning i praksis og sikre at standarden kan brukes av alle bydelene i Oslo, med fokus på kontinuerlig kunnskaps- og kompetanseutvikling.