Skrevet av Frank Hansen, publisert 16.januar 2024

Med utgangspunkt i funnene fra en nylig publisert litteraturstudie, er denne filmen en engasjerende samtale om unges brukermedvirkning i psykisk helsetjenester. Hva sier egentlig forskningen om dette temaet?

Kredittering: video av SHARE, Universitetet i Stavanger. Petter Viksveen og Stig E. Bjønness ble intervjuet av medforsker Laia Gomez Meldahl.

Fokus på ungdom i psykiske helsetjenester

Studien er utført av Petter Viksveen og Stig E. Bjønness (med flere), begge førsteamanuenser ved Universitetet i Stavanger og tilknyttet SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Du finner lenke til litteraturstudien nederst i denne posten. Viksveen og Bjønness har fokusert på brukermedvirkning blant ungdom som benytter seg av psykiske helsetjenester. Gjennom en grundig gjennomgang av litteratur fra hele verden, har de søkt å finne ut om hvilken forskning som finnes på dette feltet.

Hva er brukermedvirkning egentlig?

Før vi går videre, la oss se på forfatternes forståelse av begrepet brukermedvirkning. I følge Bjønness så er dette et vidt begrep som strekker seg fra ungdommens mulighet til å påvirke sin egen behandling til å bli hørt og delta i beslutningsprosesser. Det omfatter også hvordan helsetjenester formes i tråd med brukernes erfaringer og behov.

Stor enighet om at involvering av ungdom er viktig

Resultatene indikerer en betydelig enighet mellom ungdom, fagpersoner og foresatte om at ungdom bør være involvert i sin egen behandling. Dette understøttes av lovfestet rett i Norge. Men hva skal til for at medvirkning fungerer godt? – Noe av det viktigste er en god toveis kommunikasjon mellom ungdommen og behandleren, sier Viksveen. De fant få studier om effekt, men noen studier viste positive effekter når ungdom fikk være med å planlegge egen behandling sammen med fagperson. Økt tilfredshet med behandlingen, lavere grad av depresjon, og økt motivasjon for å gjennomføre behandlingen er noen positive konsekvenser av involvering.

Brukermedvirkning er ikke noe ekstra som må legges til

Når det gjelder implementering i praksis, understreker Bjønness at brukermedvirkning ikke bør betraktes som et tillegg, men som selve fundamentet for samarbeidet mellom ungdom og behandlere. God toveis kommunikasjon er viktig. Overraskende nok avdekket litteraturstudien et betydelig gap i forskningen når det gjelder brukermedvirkning blant ungdom i psykiske helsetjenester.

Få studier om ungdoms medvirkning i psykiske helsetjenester

– Av de mange tusen studiene vi har kikket gjennom, så var det veldig få som omfattet spesifikt brukermedvirkning for ungdom. Brukermedvirkning praktiseres i Norge hver eneste dag, men det er ikke forskningsbasert, forteller Viksveen. Det er et påtrengende behov for mer forskningsbasert kunnskap, økt samarbeid mellom klinikere og forskere, samt undersøkelser knyttet til pasientsikkerhet i denne sammenhengen.

Avsluttende tanker

Brukermedvirkning er ikke bare et ideal, men en nødvendighet for å styrke psykisk helsebehandling blant ungdom. Vi ser fram til mer forskning og en kontinuerlig innsats for å forbedre kvaliteten på psykisk helsetjenester for ungdom.

Refleksjonsspørsmål

  1. Hvordan kan bevisstheten rundt brukermedvirkning økes blant fagpersoner? 
  2. Hvordan kan fagpersoner bidra til at unge får reell medbestemmelse?
  3. Hvordan kan unge best involveres før de mottar tjenester som f.eks. behandling innenfor spesialisthelsetjenesten? 
  4. Hvordan kan unge involveres i utredningsprosesser? 
  5. Hvordan kan unge involveres for å styrke utvikling av barnevern, familievern og psykiske helsetjenester slik at disse tjenestene på best mulig måte møter de unges behov?

Lær mer:

Les litteraturstudien “User involvement in adolescents’ mental healthcare: a systematic review” (Open access)

Les mer om SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Les om InvolveMENT