En rett alle barn og unge har

Spesialrådgiver Grete Vandvik jobber med barns rett til å bli hørt etter barnekonvensjonen og ser blant annet på hvordan denne retten blir ivaretatt i samfunnet.

av Mariann S. Karlsen, RKBU Nord, UiT

Navn: Grete Vandvik
Jobber som: Spesialrådgiver, barns rett til å bli hørt, Redd Barna.
Foto: Redd Barna

– Barnekonvensjonen er det som er utgangspunktet og målet med alt arbeidet vårt med barns medvirkning og innflytelse. Jeg jobber særlig med artikkel 12, som slår fast at alle barn har rett til å uttrykke sine meninger og bli hørt i alle saker som angår dem, sier Vandvik.

Grete Vandvik er en del av referansegruppen i Involvert og jobber som rådgiver i Redd Barna med å styrke barns innflytelse både i Norge og i egen organisasjon. I Norge jobber Redd Barna med å se på hvordan denne retten ivaretas på ulike områder og nivåer i samfunnet.
– Da vil vi typisk se på hva som trengs for å få oppfylt rettigheten, hvor utfordringene er og hva som kan være vårt bidrag for å oppfylle den rettigheten. Vi driver påvirkningsarbeid mot beslutningstakere fra lokalt til nasjonalt nivå, sier Vandvik og legger til at arbeidet skal bygge på kunnskap.

Redd Barna samarbeider med forskningsmiljø, barn- og ungdomsorganisasjoner for å utvikle og løfte fram kunnskap om hvordan barn og unge opplever å bli hørt i dag, hvordan de opplever utfordringer og hvordan man kan styrke rettigheten.

Bedre på medvirkning

Vandvik mener at vi i Norge har blitt bedre til å ta hensyn til barn og unges medvirkning de siste årene, men mener det fortsatt er utfordringer knyttet til hvordan man skal gjøre det i praksis.
– På mange områder synes Redd Barna at vi i Norge har blitt bedre særlig etter at barnekonvensjonen ble nedfelt i Norsk lov i 2004. Etter det har det vært et stort fokus på for eksempel barns rett til å bli hørt i barnevernet og barns rett til å bli hørt ved samlivsbrudd.  I praksis opplever vi at det er større utfordringer og at det er varierende. Samtidig som mye bra har skjedd, ser vi at det fortsatt er store variasjoner i hvordan barn får oppfylt sin rettighet til å bli hørt, sier Vandvik. Variasjonene kan, ifølge Vandvik handle om hvor i landet barna bor, om de tilhører en gruppe barn som de vet oftere blir ekskludert og sjelden blir lyttet til, og i hvor stor grad medvirkningen også innebærer reell innflytelse.

– Vi ser at det på mange områder handler om ildsjeler og at det er litt avhengig av voksne som ser verdiene av å lytte til barn og som ivaretar det i sin praksis på en god måte. Og for oss er det viktig at barns medvirkning som en rettighet ikke er avhengig av ildsjelene. Men det skal være en rettighet som skal oppfylles for alle barn, sier Vandvik.  

Individnivå

I senere år har Redd Barna sett et økt fokus på medvirkning fra det enkelte barn i egen sak og mindre fokus på retten til å bli hørt for grupper av barn eller retten til å bli hørt på tjenestenivå.
– Vi ser at det kan være særlige utfordringer med å skape en felles forståelse for hvordan dette kan gjøres på tjenestenivå. Et godt eksempel er barne- og ungdomsråd. Det er noe vi har jobbet for. Det er viktig at alle barn og unge har et medvirkningsorgan som kan representere dem i lokale beslutningsprosesser.

Grunnlag for innflytelse

Vandvik har trekker fram tre punkter hun mener er grunnlag for at barn og unge bør bli hørt og ha innflytelse.

-For det første er det er en rettighet etter barnekonvensjonen. Barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem. Og når barn er brukere av tjenester så angår jo de tjenestene dem i alle høyeste grad. Jeg har lyst til å understreke at når det er en rettighet i barnekonvensjonen er det et grunnleggende menneskelig behov som barn trenger å få oppfylt. Alle rettighetene i barnekonvensjonen bygger jo på behov, og dette er behovet for å bli sett og bli tatt på alvor og det å kunne påvirke sitt eget liv og det samfunnet man er en del av, sier Vandvik.  

-Den andre grunnen til at vi mener at det er viktig er fordi det tross alt er barn selv som vet hvordan de opplever tjenestene og vi trenger deres stemmer for å få et best mulig kunnskapsgrunnlag når tjenestene skal utformes og gjennomføres. Så tjenestene blir bedre når barn får være med å påvirke. 

– Mitt tredje punkt er at det er viktig fordi det er viktig for barn selv og deres utvikling. Barn som gis mulighet til å medvirke, påvirkes av det på en god måte. Det gir selvfølelse og en opplevelse av at de har en betydning og kan gjøre en forskjell. Så ser vi også at god og meningsfull medvirkning gjør at barn både lærer og utvikler seg som mennesker. Det er jo også noe de tar med seg videre i livet, sier Vandvik.

Hvilke utfordringer ser du når det gjelder brukermedvirkning i tjenestene for barn og unge?

–  Jeg tenker at det er en manglende felles forståelse av hva det innebærer og hvordan man skal gjøre det på en god måte. Det er ikke er godt nok satt i system og store variasjoner. Så opplever vi gjennom våre kontakter blant annet med ansatte i tjenester at det ikke er gode nok rammebetingelser. Da handler det om penger og om tid. En del voksne som skal ivareta medvirkning fra barn og unge kan oppleve at forventningene som stilles for eksempel med hensyn til effektivitet kan virke i motsatt retning. Det er noen utfordringer vi ser. Det handler også om våre holdninger som voksne og at vi som voksne må gi slipp på vår makt. Det kan være utfordrende.

Finne balansen

Vandvik frykter at medvirkning ofte kan sett på som for komplisert til å ta det i bruk, men å finne balansegangen kan være utfordrende.

– Medvirkning kan også bli sett på som så vanskelig og avansert at man blir handlingslammet, eller at det blir sett på så enkelt og ukomplisert at man mister fokuset på å gjøre det på en måte som er god og meningsfull. Jeg opplever at en del av aktørene som jobber for å fremme barn og unges medvirkning kan havne litt i den ene eller andre gropa. Da kan man enten skremme de som skal føle seg trygge på å tilrettelegge for det, eller bidra til medvirkning som ikke er bra, avslutter Vandvik.