Hva sier barna er viktig når de er hos familievernet?

Barn og unge har forskjellige forventninger og ønsker når de kommer til familievernkontoret. I denne filmen får vi vite hva barn og unge sier er viktig når de deltar i samtaler på et familievernkontor.

Nasjonalt spisskompetansemiljø for barn og unge i familievernet (SKM) jobber med tjenesteutvikling og får oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Ett av oppdragene SKM har arbeidet med den siste tiden er å belyse hva familievernet skal være for barn og unge. Kunnskapsgrunnlaget de baserer dette på er hentet fra forskning, litteratur, ansatte i familievernet og ikke minst fra barn og unge.

«Hva er viktig for barna» er tema i denne filmen. Mekler, spesialpedagog og terapeut Anita Nygaard og mekler og psykologspesialist Gunnhilde Fjell forteller om hva barn og unge de har snakket med synes er viktig i møte med familievernet. De har samlet inn flere hundre tegninger fra mange barneskoler fra 1.-7.klasse i Tromsø kommune. I tillegg, og uavhengig av tegningene, har det vært 4 fokusgruppeintervjuer med 39 barn i alderen 6-19 år.

I undersøkelsene til SKM ble barn og unge spurt om hva de syntes om rekkefølgen på samtalene i familievernet. På grunn av at barn under 16 år per i dag ikke selv kan ta kontakt med familievernkontoret, ender det ofte opp med at familievernet tar en prat med foreldrene først. Nygaard og Fjell viser til at det var en overvekt i utvalget som ønsket at barna skulle få snakke først, enten alene, eller med foreldrene. Spesielt var de yngste mer entydig i at de ville at barnet ble snakket med først, mens ungdommene var mer nyanserte og opptatt av å tilpasse tilbudet til den enkelte familie.

Generelt var gruppene opptatte av at barnet skulle være med å bestemme og at barnet ble spurt direkte. Barna hadde mange argumenter for at de skulle ha samtale alene først. Noen av argumentene var at de følte seg prioriterte, at foreldrene ikke alltid vet hvordan barna har det og at det kan være vanskelig å snakke når foreldrene hører på. Argumenter for at barn og foreldre deltar på første samtale sammen omhandlet blant annet at terapeuten kan bli kjent med familien sammen og at det kan oppleves trygt. En deltaker mente at foreldrene burde snakke uten barnet først, slik at de får mulighet til å rydde opp i utfordringene og at det kanskje ikke er behov for at barna blir med. Det var også en bemerkning rundt nødvendigheten av barns deltakelse dersom foreldrene blir styrket til selv å samtale med barnet.

På spørsmål om hva som er viktig med den voksne fremsto tillit som et hovedtema. Barna formidlet at det var viktig å bruke tid på å bli kjent så de kunne føle seg trygge og stole på den voksne de skulle snakke med. Den voksne måtte være vennlig og smile. Analysen viste at barna forventet at den voksne bruker enkelt språk og «lærer seg kroppsspråk». Barna anbefaler en balanse mellom lytting og spørsmål, der den voksne må lytte mer selv om den også tar ansvar for samtalen gjennom å stille spørsmål. Barna ønsket at de voksne i familievernet skal hjelpe å formidle barnas behov til foreldrene, enten gjennom råd og øving, eller ved å snakke på vegne av barna.

Mange som kommer til familievernet står i vanskelige livssituasjoner som tar tid, eller ikke lar seg endre. Da kan barn og unge bli skuffet og miste troen på at voksne kan hjelpe. Derfor er det viktig med forventningsavklaringer, ifølge Nygaard og Fjell. De to mener det er viktig at ansatte i familievernet snakker med barn, ungdommer og foreldre om hvordan det blir dersom  forventninger eller ønsker ikke innfris.   

I filmen løfter Anita Nygaard og Gunnhilde Fjell fram viktige tema som lojalitet til foreldrene, dårlig samvittighet og vern av barna når familien står i vanskelige situasjoner. De er opptatte av familievernet skal bidra til at barn og unge ikke påtar seg ansvar for foreldrenes utfordringer, selv om de har rett til å bli hørt og får et tilpasset samtaletilbud.