Lover og retningslinjer om barn og unges medvirkning
Skrevet av Anita Salamonsen
FNs barnekonvensjon artikkel 12 overbygger norsk lovgivning
FNs konvensjon om barns rettigheter kalles ofte for “Barnekonvensjonen” og “barnas grunnlov”. Barnekonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling den 20. november 1989, og er den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en særlig juridisk status. Med “barn” menes i barnekonvensjonen «individer i aldersgruppen 0 til 18 år». Norge ratifiserte Barnekonvensjonen 8. januar 1991. I dag har de fleste land i verden ratifisert konvensjonen, med USA som et viktig unntak.
Brukermedvirkning for barn og unge i Norge er rettslig forankret i Barnekonvensjonens artikkel 12, Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening:
- Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
- For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
Grunnlovens § 104
Det neste rettslige nivået som regulerer barn og unges medvirkning er Grunnloven. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Det betyr at dersom andre lover har motstridende bestemmelser, må disse vike for Grunnlovens bestemmelser. Grunnloven inneholder landets overordnede bestemmelser om statsform, menneskerettigheter og maktfordeling. Bestemmelsen om barns rett til å bli hørt ble tatt inn i Grunnloven i § 104, 1. og 2. ledd i 2014:
Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.
Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Lov om pasient- og brukerrettigheter
Barn og unges rett til å bli hørt i offentlige helse- og sosialtjenester er regulert i Lov om pasient- og brukerrettigheter § 3-1:
Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis informasjon og høres. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med barnets alder og modenhet.
Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker.
Som denne oversikten hentet fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser, innebærer dette konkret at:
- barnet har rett til tilstrekkelig og tilpasset informasjon
- barnet skal gis mulighet til fritt å si hva han/hun mener
- barnets meninger skal bli hørt og meningene skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet
- tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet
- det skal legges stor vekt på hva barnet mener ved utforming av følgende tjenestetilbud: Helsetjenester i hjemmet, plass i institusjon, personlig assistanse (herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt), nødvendig pårørendestøtte (opplæring/veiledning, avlastningstiltak, omsorgsstønad) og brukerstyrt personlig assistanse
- dersom barnet ikke har samtykkekompetanse, har barnets nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med barnet, for eksempel i forbindelse med helsehjelp.
Andre lover som regulerer barn og unges rett til å bli hørt
Barn og unges rett til medvirkning i psykiske helsetjenester, barnevern og familievern reguleres i tillegg av flere andre lover og forskrifter. De viktigste er Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, Lov om helseforetak, Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Lov om sosiale tjenester, Lov om arbeids- og velferdsforvaltning og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. De siste årene er det også kommet på plass særlovgivning om barn og unges rett til å bli hørt i Lov om barneverntjenester og Lov om barn og foreldre.
Lov om barn og foreldre
Barns rett til å delta i avgjørelser rundt foreldreansvar, samvær og bosted ved foreldres samlivsbrudd finner vi i Lov om barn og foreldre § 31, 2. ledd:
Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.
Det er barnets foreldre som har ansvar for å ivareta barnets rett til å bli hørt og uttale seg i forbindelse med samlivsbrudd og familieforandring. Norge har som det eneste landet i verden innført obligatorisk mekling ved samlivsbrudd når det er barn i forholdet. Meklere i familievernet er forpliktet til å informere foreldre om barns rett til deltakelse. Barnets foreldre er forpliktet til å snakke med barnet om samlivsbruddet og hva dette innebærer for blant annet samværsordning og hvor barnet skal bo.
Lov om barnevern
Lov om barnevern ble endret 1. juli 2018. I den nye bestemmelsen i Barnevernlovens § 1-6 Barnets rett til medvirkning heter det at
Alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til, og barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.
Lovbestemmelsen innebærer at barnets rett til å bli hørt og til å medvirke i egen sak skal ivaretas i alle faser av barnevernets saksbehandling og oppfølging av barnet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet konkretiserer dette slik:
- barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon
- barnet skal gis mulighet til fritt å uttale seg før det tas avgjørelser
- barnets meninger skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet
- barnevernet skal finne tiltak som er til det beste for barnet, og som gir barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen
- medvirkning fra barn og unge skal få frem barnets perspektiv og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste
- medvirkning skal styrke barnets posisjon og gi bedre rettssikkerhet for barnet
- barnets mening skal fremkomme av sakens dokumenter
- familieråd kan være et tiltak som sikrer barnets rett til medvirkning. Ved bruk av familieråd skal barnet, familien og det utvidete nettverket få mulighet til å uttale seg.
Les mer om barn og unges rett til medvirkning her:
Barneombudet om Barnekonvensjonen
Redd Barna om Barnekonvensjonen
Professor Trude Haugli om Grunnlovens § 104
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om barn og unges rett til å medvirke.
Helsetilsynet om barn og unges rett til medvirkning og informasjon i offentlige helsetjenester
Helse- og omsorgsdepartementet: Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019-2024) Prop. 121 S (2018-2019).
Vedtatt i Stortinget med avvik/tillegg 04.02.20 Se spesielt kap 5 om medvirkning
NOU 2019:20: En styrket familietjeneste – En gjennomgang av familieverntjeneste
