Skrevet av Frank Hansen
Illustrasjonsfoto: Taras Grebinets/ Mostphotos
Barn og unges medvirkning er grunnleggende sett noe godt, men det er viktig å stille kritiske spørsmål og ikke bli for idealistisk, mener Rolf Ahlzén som er lege og dosent ved Karlstad Universitet.
Om å legge byrden i andres hender
Utgangspunktet til Rolf Ahlzén er at det er noe godt med brukermedvirkning. Det handler grunnleggende sett om at man skal ha noe å si om egne liv og at våre stemmer skal bli hørt av de som jobber i offentlige tjenester. Men, sier Ahlzén, så er brukermedvirkning også forbundet med endel vanskelige etiske spørsmål. For eksempel ved sykdom så er det ikke alltid en pasient har krefter til eller ønsker å være aktiv i valgene som tas.
– Noen ganger er det godt å legge de tunge valgene i behandlerens hender, sier Ahlzén.
Er det egentlig dette pasienten ønsker?
En annen utfordring kan oppstå dersom man jobber med individer som er emosjonelt ustabile eller har kognitive forstyrrelser. I disse tilfellene kan man bli usikker på om deres valg virkelig er deres autentiske vilje. Er det dette de egentlig ønsker eller er det en midlertidig tilstand eller psykisk sykdom som ligger til grunn for det pasienten mener.
Barn og unge, som kanskje enda ikke innehar modenhet, vil også kunne skape en lignende utfordring.
Når et prosjekt blir veldig idealistisk så er det viktig å stille kritiske spørsmål
De fleste er enige om at brukermedvirkning er bra, men dette kan også gjøre at vi drives av idealisme og ikke stiller de kritiske spørsmålene, argumenterer Ahlzén. I prosjekter der man er veldig positive til brukermedvirkning er det lurt å utforske de kritiske spørsmålene slik som «hvorfor er dette så bra?», «finnes det noen risiko?», «under hvilke vilkår er dette bra?», «er det situasjoner der dette ikke er så bra?»
Retten til å forme egne liv er fundamental
Ahlzén interesserer seg for psykiatriens historie og forteller at der finnes det ikke mye snakk om brukermedvirkning.
– Der blir individer innlemmet i et stort kollektiv uten å ha noen egen stemme. Med dagens individualistiske syn på mennesket så kan vi ikke akseptere at mennesker mister sin individualitet slik som retten til å forme sine egne liv. Det er noe veldig fundamentalt med dette, synes jeg, og ser det som et historisk fremsteg.
Individualismen og kulturforskjeller
Individualismen som ligger til grunn for brukermedvirkning er ikke selvsagt for alle i befolkningen. I Sverige, der Ahlzén har sitt virke, forteller han at for enkelte innvandrergrupper så er ikke selvbestemmelse nødvendigvis normen. Der er det slekter og familier som skal være med på valgene. Dette er en kollektiv måte å tenke på som er helt annerledes en individualismen. Vi skal ha respekt for dette, men jeg tenker at individualismen er et historisk fremsteg som vi skal holde fast ved.