Skrevet av Mariann S. Karlsen, publisert 14.desember 2022

Det at barn og ungdom sin stemme blir hørt i psykiatrien er et gode, men med dette kommer også etiske dilemmaer.

Rolf Ahlzén er lege og jobber deltid i psykiatrien i Karlstad, Sverige, i tillegg til sin stilling som dosent i medisinsk humaniora ved Karlstads universitet. Ahlzén har gjennom vel 40 år vært engasjert i etiske spørsmål både teoretisk og i praksis. Han mottok i 2017 Svenska Läkaresällskapets pris i medisinsk etikk, Hippokratespriset.Denne filmen med Rolf Ahlzén tar utgangspunkt i utviklingen av det etiske grunnsynet på mennesker i helse- og omsorgstjenester. Han reflekterer over etiske problemstillinger når det gjelder pasient- og brukermedvirkning både i sykehusverdenen, sosialtjenesten og tjenester for barn og unge. Ahlzén tar opp eksempler på situasjoner som kan være utfordrende og viktigheten av å stille kritiske spørsmål selv i behandlingssituasjoner der medvirkningen framstår som uproblematisk. Hvordan kan fagfolk i tjenestene ta stilling til når, hvor, hvordan, hvor mye og på hvilke måter mennesker være i stand til å fatte beslutninger om sin egen behandling? 

Refleksjonsspørsmål

  1. Hvordan implementeres føringer for brukermedvirkning på ditt arbeidssted? Hva bidrar til at dere lykkes?
  2. I hvilke tilfeller har du satt et barn/ungdoms medbestemmelse til side? Hva var din begrunnelse den gangen og hvordan vurderer du det nå?
  3. Hvilke prosedyrer har dere på din arbeidsplass som støtter opp under praksis om brukermedvirkning og hvordan fungerer det for ansatte og brukerne?
  4. På hvilken måte drøftes etiske dilemmaer knyttet til brukermedvirkning og selvbestemmelse vs psykisk sykdom på din arbeidsplass?
  5. Ahlzen omtaler “etiske runder” på sin arbeidsplass i psykiatrien som drøfter vanskelige situasjoner rundt pasienter og medbestemmelse. Har dere tilsvarende ordninger og/eller hva gjør du/ditt arbeidssted for å utvikle kompetanse og ferdigheter for å håndtere slike dilemmaer?
  6. Hva påvirker din/arbeidsstedets beslutning om når en hensyntar brukerens ønsker vs å  ta en beslutning mot deres ønske/vilje?
  7. Når vurderer du at et barn/ungdom ikke er tilstrekkelig moden til at du kan ivareta barnets ønske i behandlingen, hva bidrar til din vurdering?
  8. Hvordan håndteres forventning om brukermedvirkning hos brukeren som ikke ønsker det pga sin psykiske tilstand eller det har kulturelle årsaker, som Ahlzen nevner?