Utfordringer med barn og unges medvirkning

Det er bred enighet om at barn og unges medvirkning er en god idé i tjenester som angår dem. Men det finnes mange fallgruver og utfordringer når barn og unge skal medvirke. I prosjektet Involvert har vi snakket med fagfolk i tjenestene, forskere og brukerrepresentanter som kjenner feltet fra ulike ståsteder. Deltakerne i denne filmen representerer denne bredden i perspektiver på utfordringer knyttet til barn og unges medvirkning (se liste over deltakere nederst på siden).

  1. Mange i filmen snakker om at «reell» brukermedvirkning kan være en utfordring. Hva betyr «reell» brukermedvirkning? Hvordan kan du/dere oppnå målet om «reell» brukermedvirkning for barn og unge i ditt/deres arbeid?
  2. Hva mener du/dere er den største utfordringen med barn og unges rett til medvirkning i din/deres arbeidshverdag?
  3. Dilemmaer rundt medvirkning kan oppstå hvis barnet/ungdommen er uenig med sine foresatte eller med de ansatte i tjenesten. Hvordan vil du/dere løse en slik situasjon?
  4. En viktig etisk utfordring kan være at barn og unge som blir hørt i offentlige tjenester føler ansvar for utfallet av saken sin og angrer på at de har medvirket. Hvordan kan du/dere håndtere dette i din/deres arbeidshverdag?

Følgende utfordringer med barn og unges medvirkning tas opp

  • Det er en utfordring å skape reell brukermedvirkning. Når en tjeneste lykkes med medvirkning skal barn, unge og pårørende “kjenne det på kroppen”.
  • Hvem skal bestemme når det er uenighet om hvilke tiltak som er best for barn og unge?
  • Det vil alltid være et tilslørt maktforhold mellom tjenestene og brukerene.
  • Lojalitetskonflikt: barn kan kjenne på en konflikt mellom ytring av egne behov og beskyttelse av egne foreldre i familievernet.
  • Medvirkning kan innebære en opplevelse av ansvar, hvilket kan slå tilbake på barn og unge dersom utfallet ikke blir slik som ønsket.
  • Gjøre informasjon tilgjengelig for alle slik at de har grunnlag for å få innflytelse på egen situasjon.
  • Fagfolk kan være usikre på hvordan brukermedvirkning skal utøves og trenger mer øving på slike situasjoner.
  • Ikke alle ønsker å være aktiv i sine forløp. I enkelte kulturer er det for eksempel vanlig at fagfolk skal ta avgjørelsene. Det må være rom for å snakke om pasientens ønske om en passiv rolle.
  • Forskning skal komme barn og unge til gode. Dette kan være utfordrende og ta lang tid.
  • Tjenester kan ha begrensede ressurser, slik som tid og penger, for å utvikle sin praksis i forhold til brukermedvirkning.

Lojalitetskonflikt

“Barn balanserer veldig mange behov og hensyn når de blir utfordret på hva dem ønsker, hva som er viktig for dem. Hvor ærlig skal de være på hva de selv har behov for og hvor mye hensyn skal man ta til foreldrene?”

Jartrud Sofie Frajord, Bufdirs spisskompetansemiljø for samtaler med barn

Deltakere i filmen

Camilla Lauritzen, Regional kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord)
Kamilla Sørensen, Ungdomsrådet til Universitetssykehuset Nord Norge (UNN)
Tove Andersson, Tjenestestøtteprogrammet til Bufdir/ RKBU Nord
Mariann Sundstrøm, Ungdomsrådet til UNN
Jartrud Sofie Frafjord, Familievernets spisskompetansemiljø for samtaler med barn
Yngvild Arnesen, Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) ved UNN
Ristin Kemi, Regionalt samisk kompetansesenter (RESAK)
Charlotte Reedtz, RKBU Nord
Svein Arild Vis, RKBU Nord

Tjenestestøtte

Ønsker din tjeneste et skreddersydd undervisningsopplegg knyttet til filmen?

Ta kontakt

← Tilbake til ressurs-oversikten