Involvering av familier fra første kontakt i BUP ved Yngvild Arnesen

Skrevet av Frank Hansen, publisert 18. september 2023

I denne presentasjonen fra Involvertseminaret 2022, snakker Yngvild Arnesen om medvirkning i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) med et særlig fokus på “Mulighetssamtalen”.

Foto: Frank Hansen, UiT

Arnesen starter med å kort nevne «The choice and partnership approach» (CAPA), en modell for psykiske helsetjenester der medvirkning er helt sentralt. I denne presentasjonen bruker Arnesen to konstruerte caser og fokuserer særlig på det som kalles «Mulighetssamtalen».

«I den aller første samtalen på BUP finner vi ut hvilke muligheter du har på veien videre. Det er det vi kaller en mulighetssamtale.»
Les mer om Mulighetssamtalen på Bupskolen.no

Anna og Elsa i systemet

Mulighetssamtalen er basert på «The choice appointment» som er utviklet i England. Arnesen illustrerer hvordan henvisningssystemet fungerer gjennom bruk av to konstruerte caser. Anna og Elsa, som begge er 15 år, går på ungdomsskolen. De spiller fotball på fritida og bor hjemme med familien sin. Begge jentene opplever mobbing og begynner å få høyt skolefravær. Begge kjenner på økt engstelse. Familiene i casen kontakter fastlegen for å få hjelp i denne utfordrende tiden, og både Elsa og Anna blir henvist til BUP. Anna får et ganske langt brev fra universitetssykehuset med beskjed om at hun ikke har rett til helsehjelp, men at hun bør kontakte PPT. Elsa derimot får time hos BUP.

Like tilfeller, ulike skjebner

Hvordan kan det ha seg at to så like caser får ulikt utfall? spør Arnesen. Det er noe i systemet som ikke passer for dem vi skal yte hjelp til, foreslår hun. På ene siden er det barn og unge med diagnoser. Disse utgjør omlag syv prosent av befolkningen, hvilket BUP mer eller mindre er dimensjonert for. På den andre siden er det barn og unge med milde til moderate psykiske plager, og som burde få et hjelpetilbud i kommunen. Når man vurderer henvisninger så må man lære seg å skille mellom disse gruppene og det på tynt grunnlag. Det ligger et ansvar hos både den som henviser og de som vurderer henvisningene. Det kan for eksempel være at legen til Anna har fremhevet skolefravær og ikke symptomer som prikking i fingre. Mens henvisningen til Elsas fastlege fokuserte mer på symptomer knyttet til diagnoser. Det kan også hende at den som vurderte henvisningen ikke klarte å gjøre en god nok vurdering. Dette kan være noen årsaker til at like tilfeller gir ulike vurderinger, i følge Arnesen.

Mulighetssamtalen kan være en løsning

For å løse dette problemet i systemet, foreslår Arnesen at BUP kan møte disse ungdommene og gjøre en grundigere vurdering av behov, ønsker og muligheter. -Vi har nå en uttalt visjon om å ha så få avslag som mulig. Vi tenker at det er bedre å la tvilen komme familiene til gode, for kanskje er vurderingsgrunnlaget vårt litt tynt, sier Arnesen.

Tolv dager etter henvisningen er sendt så møter Elsa opp hos BUP sammen med familien.

Hvordan foregår Mulighetssamtalen?

Det hele starter med at familien får en telefon fra BUP med informasjon. De får også tilsendt en brosjyre med informasjon om Mulighetssamtalen, og de blir oppfordret til å besøke nettstedet Bupskolen.no. Inne på nettstedet ligger det bl.a informasjonsfilm om Mulighetssamtalen, film som viser hvordan det ser ut på BUP samt noen spørsmål det er nyttig å tenke over før man kommer til første møtet:

– Hva vil du skal bli annerledes?

– Hva vil du skal være sånn som det er?

– Hva fungerer i livet ditt og hva ødelegger?

– Hvis du kunne gjøre EN liten endring i dag, hva ville det vært?

Familien får også koder for å logge seg inn på et trygt nettsted for å besvare spørsmål for en mer omfattende kartlegging av psykisk helse. Disse svarene har psykologspesialisten sett på før første møtet. På denne måten er familien godt forberedt og vet hva de kan forvente.

Linda er psykologspesialist og tar godt imot Elsa og familien da de kommer til BUP. I tillegg til å være psykologspesialist så har Linda lært hvordan Mulighetssamtalen gjennomføres. Treningen består av opplæringsfilmer og en workshop der terapeutene trener på samtalen i praksis.

Linda starter med å fortelle litt om seg selv slik som at hun liker å være på fjellet og gå på tur. Videre bygger Mulighetssamtalen på hvilke styrker og ressurser Elsa og familien har. Hva er det som fungerer og som kan bygges videre på? Linda kartlegger også ting som symptomer og funksjonsnivå. Etter en stund ber Linda om å få snakke alene med Elsa. Da kartlegger hun ting som risiko for selvmord, rus og traumatiske hendelser og symptomer. Før familien kommer inn igjen så blir Elsa og Linda enige om hva som kan fortelles videre.

I siste delen av samtalen skal Linda gi en samlet faglig vurdering. Dette innebærer også å skape en felles forståelse sammen med familien. «Har jeg forstått hva som er problemet?» Da har man godt grunnlag for å snakke om hvilke muligheter Elsa har. Linda foreslår ulike alternativer slik som selvhjelpsverktøy på nett, lavterskeltilbud i kommunen og kognitiv terapi. Familien får med seg informasjon om mulighetene og oppfordring om å tenke over hva som føles rett til neste møte. På denne måten er Elsa og familien med på valget og de har fått god informasjon om hvilke muligheter som finnes i sin situasjon.

-Får vi det til?

Arnesen forteller at Statsforvalteren har hatt tilsyn ved BUP og vurdert brukermedvirkningen i denne første samtalen som god, fordi den faktisk er åpen for hvilken hjelp familien vil ha.

Arnesen understreker at det ikke betyr at man kan komme til BUP å bestille hvilken terapiretning som helst, men at det handler om å omsette samtalen med familien til noen mål og koble på den behandleren som er best egnet til å bidra til dette målet. I tillegg forteller Arnesen at kollegaer har skrevet sin spesialistoppgave om Mulighetssamtalen der de har intervjuet både foreldre, barn og unge. De opplevde at de ble hørt, tatt på alvor og fikk være med å bestemme der de kunne.

Involvert.no takker Yngvild Arnesen for innsikt i Mulighetssamtalen i BUP.

Se også Involvert.no sitt intervju med Yngvild Arnesen om barn og unges medvirkning i psykiatrien.