Bruk av familiekart med presentasjon av case, ved Ristin Kemi og Torild Borud
Skrevet av Frank Hansen, publisert 6.januar 2024
Samme dag som RESAK ble NASAK, fra å være et regionalt samisk kompetansesenter til nasjonalt, var vi som deltok på Involvertseminaret 2022 så heldige å få høre Ristin Kemi og Torild Elisabeth Borud snakke om familiekart som verktøy i familievernet.
Ristin Kemi er seniorrådgiver ved NASAK.
Torild E. Borud er sosionom og familieterapeut ved NASAK.
Hva er familiekart?
Familievernkontoret i Karasjok, som i dag er NASAK, har brukt familiekart i mange år. Bakgrunnen var at Ristin Kemi gjorde hovedfagsoppgave om samiske barns oppvekst i familier med rus. Hun fant ut at samiske familier ikke var så inkluderende og ivaretakende slik mange fagfolk og politikere hevdet. Familiekart ble og blir brukt som verktøy for å kartlegge og samtale om familien. De blir brukt både i terapi og mekling fordi det er viktig å få oversikt over hele situasjonen. Sentralt ved bruk av familiekart er symboler. Symboler for vold (knyttneve), konflikt (lyn), alkohol og andre rusmidler (flaske/sprøyte), kjærlighet (hjerte), selvmord (galge), psykisk lidelse (krussedull), våpen (pistol/kniv) med mer settes ved personene på kartet. Hvert kart er unikt og det er familiene selv som definerer hvilke symboler som skal brukes. Mange velger også å sette dyrene sine på kartet da disse gjerne sees på som endel av familien og viktig i livet.
Heidis case
Ristin Kemi og Torild E. Borud presenterer en case for å illustrere bruken av familiekart (starter 06:30 i videoen over). Hovedtema var konflikt mellom mor (Heidi) og far i forhold til barn. Vi anbefaler å se filmen for innsikt i casen. Kort fortalt viser casen med Heidi hvordan familiekartene gir oversikt over en relativt kompleks case med mange ulike relasjoner. Familiekartet gjorde at familievernet bedre kunne forstå situasjonen og hvor skoen egentlig trykker. Kartet gjorde det derfor lettere å komme med forslag til løsning , men også se utvikling over tid. Familiekartene gir også oversikt til den som trenger hjelp og kan bidra til at personen kan sette seg mål for hvordan situasjonen kan gjøres bedre. I siste møtet med familievernet var Heidi bekymret for at barnas fremtid skulle påvirkes negativt av mye rus, psykisk uhelse og kaos i familien. Gjennom tegning av familiekart forstod Heidi sin rolle i helheten og hvordan situasjonen kunne løses.
-Det er et langt skritt fra å ha drømmer om hva livet skal være til å selv være med på å påvirke det. Når man har hørt seg selv si noe, så blir det en annen realitet enn dersom man bare ligger i senga og drømmer, sier Borud. Det var nettopp dette familiekartet som verktøy bidro til i Heidis case. Nemlig å se situasjonen som helhet og med klarhet, og forstå hvordan utfordringen kan løses.
Lær mer:
Torild Borud om bruk av Årshjulet i familievernet
Intervju med Ristin Kemi om barn og unges medvirkning i familievernet
